«Når mørke skyer tynger meg

Og havets krefter viser seg

Gud, hold meg nær til deg

For midt i stormen er din fred»

| Sang: «Midt i stormen» av BiG musikk |

Shalom, kjære lesere! Som jeg skrev i forrige innlegg, er jeg fullt klar over at livet kommer til å gå opp og ned, også her i Haifa.

Det har generelt vært vanskelig å skrive i det siste.. Det har skjedd utrolig masse, og de få gangene jeg har fått satt meg ned, har jeg nesten ikke hatt noe overskudd til å være kreativ. Dette innlegget har virkelig vært et stort kaos underveis, med masse bruddstykker av ting jeg ønsker å formidle, hulter til bulter. Ingenting har jeg fått til å få fram på den måten jeg egentlig ønsker, har jeg følt. Derfor måtte jeg til slutt bare gå for å skrive ting rett fram, sånn som de er. Dessuten vil jeg jo være ærlig om både det som går bra og det som ikke går fullt så bra, så det er kanskje like så greit 🙂

Nå er det omtrent en og en halv uke siden jeg, mest sannsynlig, ble matforgiftet. Jeg lå en natt med intense magesmerter og kastet opp. Det hele ble nesten litt ironisk, i og med at jeg kun én dag tidligere hadde lagt ut et innlegg på insta-bloggen min om hvor bra jeg følte meg. Helsa mi hadde kjentes bedre enn den har gjort på minst et halvt år.

Det tok noen dager før jeg klarte å hente meg helt inn igjen etter denne nye erfaringen, og fra og med den natta har jeg kjent at jeg har lengtet litt ekstra hjem til familie og venner. Jeg har også savnet norsk, frisk høstluft og natur. (Det betyr ikke at jeg ikke nyter varmen, når jeg kan altså). Det er vel ganske naturlig å kjenne på sånt når man er syk og sliten, noe både jeg selv og andre har måttet minne meg på. Innimellom føles det som en evighet til jeg skal hjem igjen til Norge. Seks og en halv måned til liksom. Likevel er det mange situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal få tid til alt jeg har lyst til, hvordan jeg skal få lært meg så mye av språket som jeg egentlig ønsker å gjøre og jeg kjenner på mange ting i hverdagen her som jeg virkelig kommer til å savne seinere…

For eksempel; alle vennene jeg allerede har fått. Selvfølgelig både kan og vil jeg reise tilbake og besøke Haifa en gang i fremtiden. Men det vil aldri bli akkurat sånn som det er nå, disse månedene, noen gang igjen. Det vil aldri bli det samme. Noen av de nye vennene mine drar allerede i starten av november, så det er ekstra kjipt. Det fine er at omtrent alle er fra Tyskland, så da kan jeg dra dit for å besøke dem!!

Grunnen til at jeg valgte å starte innlegget med «Midt i stormen», er at jeg bare DIGGER teksten! Den betyr masse for meg, av flere grunner. En av dem er at den ble laget av noen av mine medelever på Bibelskolen i Grimstad, og at vi har sunget den masse sammen. Jeg har veldig mange gode minner fra lovsangen på BiG. En viktigere grunn er at teksten er så sann! Uansett hvordan ting kjennes for meg her og nå, så er Guds fred «midt i stormen». Han er alltid den samme! Og det glemmer jeg så altfor ofte. Det er ikke sjelden, når den sangen kommer på, at ordene treffer meg skikkelig hardt. Når jeg er travelt opptatt med min egen hverdag, stappfull av alt mulig jeg må gjøre og ønsker å gjøre, så får plutselig ikke Gud den plassen jeg egentlig vil at Han skal ha i livet mitt. Sangen minner meg på at jeg kan ta en pust i bakken, og bare hvile i det at Han er med selv om jeg ikke alltid husker på det. Og når jeg ser tilbake på ting som har skjedd, er det alltid tydelig at Han har vært der. Når livet stormer og er ganske kaotisk, så er Hans fred der, likevel. Hele veien. Jeg tror det er derfor det rører noe dypt inni meg hver gang jeg hører teksten. [Snikreklame: du finner sangen på Spotify og iTunes]

Hverdagen er ikke så ekstraordinær, som man kanskje skulle tro, her i Haifa. Det man gjør til daglig, venner man seg ganske fort til. Nå om dagen stresser jeg for mye, og Jesus får for lite plass. Jeg tror jeg trenger mer «åndelig input». Da mener jeg ikke egen Bibellesning eller høre på podkast og lignende. Jo, jeg kan alltids prøve å få presset inn mer tid til det. Men jeg kjenner jeg trenger mer undervisning og samtale med andre om Gud, Bibel, bønn osv. Derfor har jeg tenkt til å melde meg inn i en av de engelsktalende hjemmegruppene til kirka. En av de som har bodd her ett år nå, sier at det er høydepunktet hennes i uka. De samles hjemme hos lederne, spiser sammen, leser i Bibelen, snakker sammen om det de har lest og lovsynger. Jeg tror det kan bli veldig givende og fint!! Et slags pusterom kanskje.

Sånn ellers om dagen driver jeg og forbereder et intervju jeg skal skrive for Den norske Israelsmisjonens magasin, «Først». Jeg liker å skrive, så jeg synes det er veldig spennende! Intervjuet skal mest sannsynlig foregå i morgen (torsdag), og så vil teksten bli publisert i neste utgave av magasinet, forhåpentligvis. Hun jeg skal intervjue har levd et veldig interessant og inspirerende liv, så jeg tror det blir noe dere kan se frem til å lese.

Vaskingen suser og går som den pleier, og hver gang det er noe som ikke funker så bra i leiligheten her, som internettet, dosetet eller vannrensingen, er noen fra staben i kirka på saken, og fikser det på null komma niks! Jeg holder også på å planlegge litt ulike utflukter sammen med noen av venninnene mine her. Vi skal ha en weekend med blant annet julegave-shopping i Tel Aviv og mest sannsynlig ta en tur til Eilat, før roomien min flytter hjem til Tyskland. I Eilat planlegger vi å overnatte på et kristent Hostel, som heter Shelter. Vi har allerede hørt masse bra om det fra andre volontører som har vært der, så det blir gøy.

Denne uka er det Sukkot (løvhyttefesten) og samtidig en stor filmfestival her i Haifa. Vi håper derfor på å kunne få med oss noen av de offentlige gratis-eventene, som utekino, konserter og dansing. På fredag har Young Adults-gruppen i kirka samling i Karmel Forest, der vi skal tenne bål og lovsynge og lage noe som heter Fuika (mat).

På tross av sykdom og litt hjemlengsel den siste uka, har jeg altså mye å glede meg til og jeg har også opplevd mye fint siden sist. Jeg har blant annet gått til Stella Maris-klosteret, sett den fine utsikten derifra og vært på oppdagelsesferd i naturområdet nedenfor (i nærheten av Elijhas cave). Jeg har også vært med på Rosh Hashana-feiring (jødisk nyttår) på Ebenezer-hjemmet (med kjempegod grillmat), 80’tallsparty i Haifa downtown (der målgruppen var 40+, men vi koste oss maks), felles-piknik med utendørs gudstjeneste for alle de messianske menighetene i Nord-Israel, lovsangsmøte for unge voksne på taket til One For Israel Bible College i Netanya (der jeg, blant annet, fikk noen gode, dype samtaler om tro – noe av det jeg synes er mest verdifullt), kjempegøy, gratis salsa-kurs (også downtown), og mye mer.

I forrige uke gikk ting litt nedover, ihvertfall helse- og følelsesmessig. Nå virker det som om vi er på vei opp igjen! Takk Gud!!

 

Jeg vil avslutte for denne gang ved å hilse dere alle med Salme 30, vers 2-6. Den beskriver både livets oppturer og nedturer så ærlig og fint. Og den peker hele veien på Han som skal ha æren:

«Jeg vil opphøye deg, Herre! For du har løftet meg opp, og du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. Herre min Gud! Jeg ropte til deg, og du helbredet meg. Herre, du har ført min sjel opp fra dødsriket. Du holdt meg i live så jeg ikke skulle gå i graven. Lovsyng Herren, dere hans fromme! Pris hans hellige navn! For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang.»

Lehitraot fra meg!