Ja, da er året nestenover, og vi har feiret jul. Sånn litt i hvert fall.

Vi som volontører har prøvd å gjøre det beste ute av det hjemme i leiligheten, den er godt pyntet for å si det sånn! Vi har prøvd å skape julestemning på Ebenezerhjemmet også. Vi har hørt samme juleplate sikkert tre ganger per vakt, så nå kan vi de fleste julesangene og juleplatene utenat. Likevel er ikke Ebenezer pyntet særlig til jul, og det finnes ikke et stort pyntet juletre der.

Hjemme i leiligheten skulle vi sette opp juletreet i midten av desember, det har sikkert vært her i over ti år, men dessverre var plasten begynt å bli sprø, så plastreet begynte å drysse. Da vi skulle sette det sammen knakk det i metallet og plasten på et sted som ikke var helt ideelt. Det endte med at juletreet måtte ta turen i søpla, og vi har måttet klare oss med et minitre. Vi har hatt adventskrans, tent lys hver søndag, bakt julekaker for den store gullmedaljen, med oppskrifter fra Norge, Tyskland og Færøyene. Vi har spist så mange julekaker at vi også føler litt på «juleskam» med et ekstra lag spekk som vi burde trene bort, og vi sliter enda med å få spist opp alt vi har laget. Så vi har lagt oss jul så godt vi kan.

 

Det store høydepunktet for meg personlig var julaften. Da hadde alle volontørene på Ebenezer fri julekvelden, som gjorde at vi kunne samles hjemme og spise sammen. MEN, før vi gjorde det, tok vi volontører som kan spille litt på noen instrumenter våre kunnskaper med oss, sammen med de som kan synge og lage god stemning, og satte kursen mot Ebenezer. Vi hadde invitert alle beboerne til julesamling på ettermiddagen, hvor vi sang fem julesanger sammen med dem, og hvor vi leste juleevangeliet på engelsk, hebraisk og russisk. Etter at vi var ferdige med spillingen, serverte vi julepunsj (ligner på gløgg) og julekaker, og ønsket alle beboerne en riktig god jul. Deretter dro vi hjem og spiste vår versjon av julemiddag, og til dessert spiste vi den danske versjonen av riskrem med mandel. Absolutt verdt å prøve! Deretter åpnet vi gaver som vi hadde laget og kjøpt til hverandre, og vi gledet oss sammen over at Jesus kom til jorden.

Juledag var det tilbake på jobb, som også var fint, for da kom noen på besøk og spilte for beboerne på Ebenezer, og de fikk også sunget noen julesanger til. 1. juledagskveld var jeg invitert hjem til dem som har ansvar for min «home group» i Beit Eliyahu, og de hadde stelt i stand et svært juleselskap. De kalte det selv en kombinasjon av Chanukah og juleselskap, for akkurat nå feires også Chanukah her i landet. Utrolig koselig å bli invitert for å være sammen med andre, vi fikk masse mat og hadde leker. Følte at jeg var del av en familie og det var godt. Vi fikk feiret at Lyset har kommet til vår jord!

Ellers har det for min del vært rart å være her i Israel i juletiden, da de som er messianske jøder slett ikke omfavner julen slik som vi gjør i Norge. De som er arabiske kristne feirer julen som oss, men her i Haifa er det mye lys og lyd forbundet med julehøytiden. Det er rart å være her når temperaturen er så høy som den er, og det nesten ikke snakkes om jul annet enn blant oss som bor sammen. Ellers har jeg savnet familien min ganske mye i disse juletider, for jeg vet hvordan jul skal være hjemmefra, og det har ikke vært det samme å være her. Jeg klager likevel ikke, for jeg har opplevd at det går an å finne julen her også. Jeg er tross alt i landet hvor Jesus ble født, men julen for meg har alltid vært i Norge, så det er litt blandede følelser, rett og slett. Og det er helt greit å være her, altså, for jeg trives veldig godt. Hadde jeg fått muligheten til å reise hjem i julen vet jeg ikke om jeg hadde gjort det, for jeg tror at det er en mening med at jeg skal være her også når det er utfordrende for meg. Jeg tror at når vi har det litt vanskelig, så kan vi lære av det og vokse personlig. Det er likevel lov å si fra når ikke alt er like greit, og det er lov å lengte hjem. Jeg har uansett bestemt meg for at den tiden jeg er her i Israel skal jeg utnytte så godt jeg kan. Ikke alltid jeg er like flink til å finne på det ekstraordinære, for livet har en tendens til å gå i samme spor. Jeg er takknemlig likevel for alt jeg har fått være med på, og at jeg får lov til å tjene her.

Ellers er jeg veldig glad for at Jesus ble født og at han kom til vår jord. Uten ham, ingen jul. «He is the reason for the season». Gloria in Excelsis Deo!

bilde hentet fra p7.no