Da har vi feiret nyttår og vel så det, og plutselig var både januar og februar forbi.

Nyttår ble for min del feiret i det stille, jeg hadde fri og kunne gjøre hva jeg ville. Jeg trodde typisk nok at åpningstidene her er de samme som hjemme, og planla derfor en tur i banken for å få lommepengene mine utbetalt. Systemet fungerer altså slik at på Ebenezer så får du en sjekk (ja, les sjekk. Bruker ikke det i Norge lenger) og så må du ta bussen i ca 20 min for å gå i den rette filialen av en bank i Nesher, og så kan du ikke trekke kølapp for du har ikke israelsk id-nummer, så du blir stående til en fyr i skranken kan ta seg av deg. Jeg har møtt meg selv litt i banken, for jeg opplever at folk enten kan være veldig hyggelige og hjelpsomme, eller så er de rett og slett ganske uhøflige og bryr seg slett ikke om du har ventet lenger enn de med kølapp, for de med kølapp stiller selvsagt først, selv om du prøver å forklare at du ikke på noen måte kan trekke kølapp. Jeg blir litt oppgitt og frustrert over disse tingene, og da må jeg også samtidig gå i meg selv og tenke over om jeg gjør det samme, for det er utrolig kipt å bli møtt med «du har ikke kølapp, og derfor er du annenrangs i køen». Du føler deg litt hjelpeløs, og jeg kjenner at det kan være lett å bli sånn. Så da tenker jeg gjerne over hvordan det er jeg oppfattes av andre mennesker, for jeg vil helst ikke at andre skal tenke at jeg er uhøflig og uvennlig, for det er ikke sånn et godt eksempel skal være!

Vel, her i landet viser det seg at de slett ikke har andre åpningstider på nyttårsaften, de feirer det omtrent ikke, og det er jo litt synd når nyttårsaften er slik en svær sak i gamlelandet. Så jeg hadde ikke trengt å stresse så mye med å rekke banken, for jeg var sent ute som vanlig, for de jobbet akkurat som normalt.

Jeg bor tilfeldigvis i et område som det er en god blanding av alle slags etnisiteter, og derfor ble nok nyttår feiret mest her, for det var nok støy og raketter ble skutt opp på Ben Gurion og helst bare akkurat her. De så vi selvsagt ikke fordi vi ikke gadd gå ut (det var kaldt ute og vi var egentlig nokså trøtte), og fordi det tilfeldigvis er tre boligblokker i veien akkurat der de skyter opp raketter. Det gjorde forsåvidt ingenting, for nyttår ble det likevel, og vi hadde det koselig hjemme i vår volontørleilighet med god mat og god stemning.

Hverdagen går sin vante gang, de siste ukene på Ebenezer har vært preget av at både beboere og personalet har vært syke med en eller annen infeksjon, men jeg slapp unna denne gangen også (Toda LaEl!). Denne uka gikk heisen på Ebenezer i stå, så det har blitt litt ekstra trappetrening for personalet mtp måltider, og vår vaskemaskin kuttet all strøm i leiligheten, så nå vandrer vi fram og tilbake til Ebenezer med tøyvask for å få rene klær. Egentlig er det ikke så veldig stress, men når seks stykker ikke har vaskemaskin lett tilgjengelig får vi lett en liten haug med klær hver på rommet (les: berg), og når vaskemaskinen så en gang kommer i drift igjen så stakkars den. Den har nok vært under press den siste tiden da den har vasket veldig mye, så egentlig var det vel bare en slags reaksjon fra vaskemaskinen om at den hadde fått nok.

De mangler forøvrig en ekstra altmuligmann på Ebenezer, da det er så mye som skal gjøres og fikses. Det skal mye til å få noen til å jobbe der, da lønnen ikke er så høy, og kravene til arbeidstaker er noe uvanlige (kanskje?). Her i landet er det ikke lett å få tak i kvalifiserte til den jobben, da de ønsker seg en som er troende, og det er ikke så mange messianske/kristne her som kanskje føler seg kallet til jobben. For jobben er delvis jobb, og delvis eller helt, et kall. I tillegg skal vedkommende ha litt sosiale antenner også, for jobben innebærer å kommunisere med de som bor på Ebenezer og med kollegaer, og så skal du kunne litt av alt, feks installasjon av air condition, elektro, rørlegging, maling, støping, maskiner osv osv. Så litt fingernem altså, og ikke redd for å bli skitten på hendene. Så de har litt utfordringer med å få fikset alt som skal fikses, for de har rett og slett ikke nok folk til dette.

 

Ellers begynner tiden å gå litt for fort, for plutselig er det mai (vi er nesten ferdige med februar allerede), og da skal jeg hjem. Jeg kjenner at jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, og at det kommer til å bli vanskelig å ta farvel for det er så mange gode folk her! Jeg har også blitt veldig glad i mange av beboerne, og det å ikke få følge med på hvordan det går i deres liv blir også en utfordring når jeg er hjemme igjen, for du skaper en relasjon til dem når du jobber med dem. Selv med moderne teknologi er det ikke det samme å være i Norge som å være tilstede.

De troende trenger forbønn i dette landet, de også, for det er ikke mange som kjenner til Jesus eller hvem han er blant den vanlige israeler. Så har du en bønn til overs, så gjerne be for Israel og at de som er troende her, skal kjenne seg styrket og utholdende i den jobben de gjør. Takk for at du er med og ber!

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.  2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.  3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» 1. Tim. 2:1-4

 

Lehitraot!

~Hanna~