Før eg kom ned her
Så korleis er eigentleg dagane våre? Både meg og Solveig har egentlig ganske ulike dagar, fordi såklart, så er vi på to ulike praksiser. Så då blir det ofte ulikt.
Eg kan sei litt om når eg hadde intervju til å bli volontør og snakka med den som kanskje skulle bli min sjef her nede. Og det var at dei ville tilpasse jobben/praksisen til kva eg kunne tenke meg å gjere, og kva eg likte/var flink til. Slik at eg kunne bruke mine styrker i å hjelpe andre. Machashe har fleire prosjekt å hjelpe til på så dei har bruk for mange ulike mennesker. Så det eg hjelper til med her er bare noken av prosjekta organisasjonen driver.
«Machase er ein humanitær organisasjon som tilbyr hjelp på tvers av rase, religion, tru, nasjonalitet og kjønn til den som måtte ynskje det»
Frivillige på Suppekjøkkenet 
Suppekjøkkenet
Litt om Machaseh
Eg er som sikkert nevnt før, volontør for Machaseh via Israelsmisjonen. Machase er ein humanitær organisasjon som tilbyr på tvers av rase, religion, tro, nasjonalitet og kjønn hjelp til dei som ynskjer det. La meg spesifisere. For den som opplever vold i heimen kan ein komme til Machashe og få terapi, råd og eller forhindrings plan. For dei som ikkje klarer å betale husleia, kan Machashe hjelpe ein økonomisk for ein periode, og i mellomtida hjelpe med å lage ein permanent løysing. Eller for dei som mangle hverdagslige produkt eller mat, kan ein komme til Machashe og få mat og andre enkle produkt. Dei som ikkje har ein heim kan få tak over hovudet.
Bak den humanitære hjelpen som blir tilbudt er det eit team med profesjonelle som utøver servicen. Machaseh har også sammarbeid med sosial hjelpen og andre organisasjoner slik at den som søker hjelp får den rette hjelpen.
Samtidig som at Machaseh tilbyr hjelp, jobber dei også med å fremme respekt, fred og likestilling mellom menn og kvinner i samfunnet.
Eit Eksempel
Machaseh består i hovudsak av mangen frivillige. Eit prakt eksempel er slike som meg! Altså det å være volontør.
Og korleis er det eigentleg å være volontør. Det er vanskelig å sei, alle opplever det sikkert heilt forskejllige. Så eg skal i stadenfor fortelle korleis ein gjennomsnittleg dag ser ut som meg. Og det ser eigentleg veldi forskjellig ut. Men i tolking så gjer ein jo stort sett det samme. Og det er å hjelpe til.
Ein form for arbeid: Heime besøk
Ja mine dager er ofte veldi ulike. Eg har no fått tildelt 2 ulike familier, som eg besøker 1 eller 2 ganger i veka. Dette er familier som har kontaktet Lena (min sjef) som også er leder for Machase, og sagt at dei kunne trenge ein hjelpande hand.
Når eg kjem på besøk til desse menneska, blir det ofte ein del prating om stort og smått, med dei voksne. Dei forteller meg om seg og sine liv, og eg forteller om kalde norge og mitt liv. For barna så lager eg av og til på førehand eit meir pedagogisk opplegg (fordi eg er utdanna barnehagelærar). Som er i ulike aldre, alt frå 2-10år. Noken trenger hjelp med engelsk lekser, og andre vil gjerne leike og lage ulike kunst prosjekt. Noke som er ein ypperlig moglegheit til å lære engelsk for dei og hebraisk for meg! Dei voksen seier heller ikkje nei til å øve seg på å prate engelsk.
Noken treng også hjelp med å lette litt på husarbeidet. Brette kle, vaske opp og rydde litt etter barna eller andre ting. Alt etter som familiene er forskjellige trenger dei forskjellig. Kanskje vi tar ein tur ut med barna og leiker på leikeplassen og avlaster mor litt frå barnemaset. Noke som eg trur ei kvar mor hadde sotte pris på. Av og til frakter eg mat eller andre hygiene produkt frå Clal Senteret, til den eine familien som har behov for det.
Kles utdeling 
Pakker med mat eller hygiene produkt 
Matposer som skal deles ut
Clal Senter
Så kva gjer er på når eg ikkje er på besøk? Då er eg på suppekjøkkenet to daga og kles/mat utdelings senteret midt i byen i Jaffa street ein anna dag. Så kva gjer eg der? Jo det seie seg kanskje sjølv. Men eg bretter litt kle. Eller lager poser med mat som skal ut til folket. Suppe kjøkkenet er eigentleg meint til å være ein cafe der folk kan få servert mat og hatt ein god prat med folk. Men ja det skal den også bli igjenn, når covid minske litt. Akk no lager vi matpakker og deler ut i stadenfor.
Det er eit praktisk og hyggelig arbeid. Eg blir kjent med dei som jobber der. Det er folk i alle aldre. Alt frå 18-80. Andre nordmenn, tyskere, amerikanere, dansker, russere, sveitsere og spanjoler, så folk frå stort sett heile halle verda. Og av og til er det alltid lika morsomt når ingen snakker engelsk og ein må ha mime leiken for at ein skal skjønne kva den andre vil at ein skal gjere. Og eg får sjangsen til å plukke opp litt språk, hebraisk som russisk.
Ein møter også på dei som kjem dit for å få hjelp. Mangen av dei snakker ikkje engelsk så då prøver eg meg på hebraisk. Dei blir henrykt over at eg helser på dei på hebraisk og like fort som gleden kom forsvinner den når dei innser at eg ikkje kan særlig mykje meir. Men eg får eit lite medlidenhets nikk som teikn på at det var eit bra forsøk på å snakke med dei.
Ymse
Fordi ein er voluntør for Israelsmisjonen men hos Machaseh, så har ein litt å gjere med begge sider. Så kvardagen er hos Machaseh men så får vi dra på turer med Israelsmisjonen! I haust var vi på Jesus Trail, som er ein tur der vi går i Jesus fotspor, så vi gjekk frå Nazareth til Kana. Vi får då møte dei andre volontører som er i Israel samtidig som oss. Noko som er veldi kjekt! Vi får også sett nye plasser i Israel. Vi får venner som er i samme situasjon og som vi kan feire høgtider med som jul fordi nesten ingen her feire jul altså. Litt er det, men men jul kjem seinare og.
Vi har også som oppgåve og skrive blogg, og dele litt av livet her i israel til deg der heime i Norge. Både på blogg og instagram. Altså denne bloggen. Så til deg som trudde dette var frivillig, neida detta er 100% tvang (delvis frivillig). Men så fælt er det ikkje. Det er egentlig litt morro. Så får eg også tenkt litt over kva eg faktisk har gjort her nede og reflekter over det.
Ellers opplever eg volontør kvardagen som morosam, utfordrande og ikkje minst som spennande. Akkoratt no i Jerusalem er det nesten litt trist fordi ein skulle ikkje tru at det kunne regne så mykjer her. Mykjer er altså då to daga nesten i strekk, og eg veit det ikkje er mykje i forhold til kjære vestland men men, når sola skinner kvar dag blir plutselig 2 daga som ein evigheit.
Takk for meg!
Håper dette gav litt innsikt. Guds signing til Neste gong
